Stavanger Stadion – STATUS – Oppdatert informasjon

Som mange av våre klubbmedlemmer har observert er Stavanger Stadion stengt.

Det er fordi det i disse dager legges nytt toppdekke på Stavanger Stadion. Det er viktig at banen ikke brukes før arbeidet er helt ferdig, i motsatt fall vil det ta lengre tid før banen er ferdig.

Status pr. 1. september 2017:

JIPPI! Entreprenøren har gitt beskjed om at de starter opp senest i lørdag morgen (2. september 2017)

Status pr. 12. september 2017:

Før det regnværet som har vært de siste dagene fikk entreprenøren lagt på ca 300 meter på banen + begge halvsirklene av det første laget.

 Langtidsvarselet er bra, og det er det håp om vi kan få lagt begge lagene med dekke i løpet av denne perioden som kommer.

 

 

 

Read More

Formtopping

Da er det for lengst på tide at vi begynner å tenke på Amsterdam i treningen vår. Siden vi har menge nye med oss, og en del av de gamle ikke akkurat har klisterhjerne, så tar vi her en liten gjennomgang på det faste opplegget vårt. Vanligvis er det over 9 uer, men nå er vi litt nærmere start enn det, så vi går gjennom de siste 6 ukene. (mer…)

Read More

Prøver oss på pallen...

IAU Trail World Championship 2017

Noen av dere visste kanskje at jeg allerede før jul hadde fått vite at jeg skulle få representere Norge i et nytt verdensmesterskap i 10. juni 2017 i Italia. Denne beskjeden ga meg ro til å trene fokusert frem mot mesterskapet i vinter, uten å måtte tenke på kvalifiseringsløp og således måtte bryte opp treningen. I vinter har jeg trent mer enn noen gang, i snitt snaut 150 km per uke, og det har kostet, både mentalt og fysisk… Derfor var det også så uendelig deilig at jeg skulle lykkes så bra når det virkelig gjaldt:) (mer…)

Read More

Fra Soria Moria til verdens ende- En GTIers løpsrapport

Fra Soria Moria til Verdens Ende – et eventyr av et løp    

Etter å ha hatt gleden og privilegiet av å få delta i det aller første Soria Moria til Verdens Ende, vil jeg gjerne dele opplevelsene denne lørdagsnatta i mai med dere. Løpet ble arrangert av to entusiaster, Mona Kjeldsberg og Einar Iversen, som sammen driver den ideelle organisasjonen Langt og Lenge. De hadde lenge drømt om å få til et 100miles løp på egne heimtrakter. Etter prøveløping i 2016 og diverse finpuss i etterkant, sto endelig løpet klart i 2017, med start fra Soria Moria Hotell i Voksenkollen og målgang på Verdens Ende rett sør for Tjøme. Heldigvis for oss som foreløpig ikke engang trenger tenke tanken på 100 miles, ble det også arrangert en kortversjon; Sande til Verdens Ende på 50 miles (83 km).

Randi-Verdens Ende

Verdens Ende

For å få oss kortløpere mest mulig ajour med langløperne, gikk vår start kl 21.00. Jeg var rimelig spent på hvordan opplevelsen med å løpe seg inn i og gjennom hele natten ville bli, ville jeg bli søvnig, utpsyket, skulle jeg glede eller grue mest. Kom fram til at gruing var bortkastet, med 83 km foran meg og målsetting om å ta det pinlig langsomt, ville det uansett være rikelig med tid til alt mulig underveis.

 For meg var dette også første start på terrengultra, første lange løpet etter «self-support» prinsippet og første lange løpet med sekk. Hadde prøvepakket noen ganger på forhånd, hvilke ting passer i hvilke lommer, hva har du på og hva har du med. I startområdet prøvde jeg å strekke hals for å se og lære av de andre, og jo, det så ut som jeg hadde truffet ganske godt.

En liten stund før vår start kom de første langløperne til passering Sande. De hadde hatt en svært varm og følgelig krevende etappe på dagtid fra Oslo. For oss som ikke hadde start før kl 21, ble forholdene tilnærmet perfekte, jevnt 12-14 grader og nesten vindstille gjennom natten. Så sto vi der da, åtte stk (av 10 påmeldte), klare som noen strikker da starten gikk. Først noen hundre meter oppover asfaltert vei før det bar til skogs. Terreng er jeg skikkelig dårlig på så jeg ble fort hengende etter. På forhånd hadde jeg bestemte meg for at var det én ting jeg skulle unngå, så var det å prøve å holde følge dersom jeg måtte streve. Det var nok en god strategi for å holde sånn nogenlunde løpet ut.

Randi-Startfeltet

startfeltet

I ellevetida måtte hodelykta på, ish, jeg hadde gamle batterier som i høyden ga stemningslys. Det gikk fint et strekke langs vei, men så ble det litt fikling med å skifte batterier før vi igjen skulle inn på skogssti. Men du og du for en opplevelse; helt alene og helt stille i skogen. Bare lyset fra hodelykta, og så av og til refleksen i øyne ute i skogen. Ikke så lett å se hva det var alltid, og de fleste øynene tilhørte nok katter, men også rådyr og grevling ble observert. Som dårlig terrengløper ble det ekstra mye gåing i skogen i de mørke timene, men det var egentlig helt greit. Da fikk beina hvile litt og jeg kunne bruke tida til å få i meg drikke og næring. Her har jeg et tips som kan brukes i mange løp, ritt eller andre konkurranser: kok litt løs havregrøt som du avkjøler og fyller i passelige porsjonsstørrelser i plastposer, knyt godt igjen og klipp bort overflødig plast, når du skal spise bare biter du hull i ene hjørnet. Bruk små gryn og unngå rosiner og frø for å få en lettsvelget konsistens, ellers lager du den akkurat slik du liker best. Jeg spanderte på ei raus skje med oboy i min, gjorde susen det.

 Etter drøye 30 km hadde vi også en matstasjon. Ingen tvil, det er på ultraløp du treffer de hyggeligste deltakerne og får den beste maten. Pasta, skinke, tomatsaus, potetgull, sjokolade, appelsiner, cola – yummy, det var digg å lange innpå litt, og samtidig greit å få fylt opp vannflaskene.

 Noen downperioder blir det nødvendigvis under et ultra, og på forhånd hadde jeg tenkt at det var lurt å ha noe skikkelig godt i sekken, noe som kunne løfte humøret når alt kjentes tungt og trist. Det var lurt tenkt. I tretida hadde det begynt å lysne, men den lette følelsen som jeg trodde skulle komme da lot vente på seg. Du og du så tregt det gikk med dagslyset. Terrenget der og da var skogsvei med mye kvist og kvas, og beina var tunge og lot seg nesten ikke stokke. Da var det lakrisfudge fra Lakrisgutta reddet det hele; finnes ikke bedre godteri enn lakris.

Randi-Lakrisgutta

«bidrar til å bevare sinnets munterhet»

Etter hvert kom dagslyset, og livet ble igjen lett å leve. Før Tønsberg tok jeg igjen et par av de andre løperne, og sammen suste vi gjennom Tønsberg sentrum rundt halvfem. Der møtte vi flere natteranglere, og selv om våre tær, knær, hofter og rygg var ganske vonde, tror jeg de hadde det verre, både da og den neste dagen. Ellers var det mange forbløffede kommentarer, og noen av løperne før oss hadde endog fått invitasjoner til nachspiel. Stiene gjennom Nøtterøy var ganske så gjørmete, men hey, nå var det jo ikke langt igjen. Det var vel omtrent på dette tidspunktet det først stakk skikkelig i et kne, og deretter ga en vannblemme plassert under en tånegl seg til kjenne (negla sprengtes selvfølgelig av), noe rusk skal det være på et ultraløp. Men det er det en tid for å kjenne etter og en tid for å ikke kjenne etter. Siste 15 km på et ultraløp er definitivt det siste for til mål skal man jo. Og til mål kom jeg, selv om motoren som jeg hadde tenkt å skru på på slutten slett ikke fantes, knapt nok en liten hjelpemotor, så tregt er bare fornavnet. Uansett veldig fornøyd med å ha fullført. Det blir definitivt flere terrengløp og flere 50 miles.

Randi-Målgang

målgang

Håper og tror at dette løpet er kommet for å bli, og da bør vi jo være flere GTIere som tar turen neste år, ikke sant? 100 miles er klart ikke for hvem som helst, men vi har noen gode kandidater i klubben på denne distansen også. Og 50 miles er godt innafor for alle maratonløpere. Så da sees vi på Verdens ende, en søndag i mai neste år.

Randi Edvardsen      

Read More

Aktiv helg for langløperne : Sandnesløpet, Riska Trailrun, Ecotrail Oslo mm.

I helgen markerte GTI-løperne seg i både inn- og utland. Mye godt treningsarbeid gjennom vinteren begynner etterhvert å vises gjennom sterke prestasjoner. Her følger noen.

Anders Jaarvik sin rapport fra Sandnesløpet. : Mens stifinnerne besteg høye tinder i østre del av Sandnes, la asfaltcowboyene kilometre bak seg langs landeveien lenger vest hos gaukene. En råsterk seier til Yvonne på 21k, med en tid ned på 1.25-tallet som det vil gå gjetord om lenge. Ole Henrik sin fine andre plass på 5k er også verdt å skrive hjem om, sammen med flere andre sterke tider som inkluderte både årsbeste og perser.

Her noen av de blide GTI-løperne i Sandnes. Foto : Anders Jaarvik

Image may contain: 6 people, people smiling, people standing, sky and outdoor

Riska Trailrun ble arrangert for aller første gang, og mange lot seg friste til å løpe 38km i det flotte turterrenget i Sandnes` hage. 136 fullførte den harde løypa, og en aldersspredning fra 16-70 år i et slikt løp er intet mindre enn imponerende. GTI-løpere markerte seg med sterke resultater. På damesiden tok Elise Hay Opsahl (GTI)  seieren foran klubbvenninne Anja Lindanger.  Tom Erik Halvorsen (GTI) brukte løpet som en oppkjøring til VM i Italia i juni og løp inn til seier blant herrene, mens klubbkamerat Hans Olav Ystheim Undseth tok en sterk 3.plass. Flere mer eller mindre terrengvante GTI-løpere imponerte også i den krevende løypa. Tilbakemeldingene til arrangør tyder på at dette var et svært godt arrangement.  Gruppebilde av noen av råtassene fra GTI-Friidrett.

Image may contain: 12 people, people smiling, people standing, sky, outdoor and nature

I Oslo gikk Eco Trail og også her var de blå representert med flere løpere på forskjellige distanser. En løpsrapport fra Kathrine Sømme beskriver hennes reise gjennom Oslomarka :

Våknet uthvilt etter 10 timers søvn med en halv sovepille å var sikkelig gira. Spiste 3 skiver og organiserte tingene . Var absolutt ikke nervøs bare litt spent.

Tenkte at dette ble lett og planen var å gjøre ett kjempeløp😂 var litt bøsen med en kollega fra løplabbet i Oslo da jeg ganske kjekt sa at jeg regnet rundt 4 timer, han skulle også løpe men ta det som en tur.

Varmet opp lett og fin og kl 13 gikk start der jeg eplekjekk stilte meg nokså fremst i gruppa.

Etter 15 km på 1.27 lå jeg en del bak mitt eget skjema, hadde visst glemt at det var såpass mye terreng der jeg min idiot hadde valgt å løpe i Adidas Boston finskoene mine.

Mellom 20-25 km var det en skog med bjørk og da fikk jeg ikke puste. Var litt flaut for det hørtes ut som jeg røyket 40 til dagen. Men det gikk over når vi var ute av skogen😳

25-35 var egentlig bare ett sant helvete med kramper i magen , noen turer inn i skogen med nr 2 og kaldsvette.

35-40km tenkte jeg bare på å bryte, eventuelt stoppe ett sted å ta en øl.

Ved Lysaker stasjon stod det mellom å ta toget eller kjøpe meg en farris. Jeg valgte det siste å gikk en stund å tenkte på livet, ringte min søster for å høre hvor mål var.

Ved Bygdøy stod det en kjempe ekkel mann som sa jeg måtte løpe rundt Bygdøy 3 km ekstra, det var rett før det raknet fullstendig.

Etter 47.98 km kom jeg mirakuløst i mål, tanter og bestemødre hadde løpt forbi men jeg var veldig glad😁 denne medaljen henger høyt🏃‍♀️

Mvh
Kathrine Engum Sømme

En ting til: han fra løplabbet kom i mål lenge før meg👏         Foto : Simen HolvikNo automatic alt text available.

I tillegg kan det nevnes at Trude Hålands samling på 50 maraton før fyllte 50 år nå har nådd nr. 32.  København Maraton i helgen er den foreløpig siste i rekken. Heia Trude!!

 

 

Read More