For langdistanse-løperne så har Amsterdam vært det store målet i høst. De fleste valgte hele distansen, men mange løp også halv eller 8km. Slitne ble alle! Over ser vi en innbitt styreleder på vei mot heder og ære.
Årets utgave av Amsterdam maraton ble preget av tøffe forhold, med varme, høy luftfuktighet og kraftig vind. Dermed var det mange som etter en optimistisk åpning fikk det tungt på andre halvdel. Da er det faktisk mer overraskende at mange av våre løp jevnt, holdt fart og steg helt inn og overrasket både seg selv og andre med kjemperesultater. Da skulle det bare mangle at ikke hotellrommene boblet i champagne utpå søndagen…. Løypa forøvrig er virkelig flott; paddeflat og vakker gjennom trivelige bygater, Vondelparken, Rijksmuseet og langs Amstel!
For å ta det sportslige først: GTI fikk de to beste norske løperne på helmaraton! Og GTI fikk beste norske løper på halvmaraton. Sistnevne, Ragnar, løp seg sågar opp blant topp 10-lista totalt, og det må vel karakteriseres som et meget sterkt «comeback». Dermed kan vi trygt si at vi viste godt igjen på resultatlistene både totalt og i de ulike aldersklassene, der vi hadde mange sterke plasseringer.
Før start var det til tider intense diskusjoner rundt den bebudede duellen mellom gamlefar sjøl, John, og ungdommen representert ved Erlend. Ville ungdommelig mot og stor framgang siste året være nok til å slå trenerens rutine og seighet? De fleste mente det, men sånn gikk det ikke denne gangen. De to hang sammen som erteris i 37km, men da John satte inn et rykk som egentlig ikke var et rykk, men snarere bare at han ikke senket farten like mye videre, fikk han en god luke til Erlend og kunne kontrollere inn til tittelen «Norges beste» i Amsterdam på 2.48.01. Erlend kjørte en god sluttspurt, ikke minst for å slå beste norske dame, og fikk ny pers på 2.48.38. Damen var forøvrig Spirits Elise Selvikvåg Molvik som med sitt råsterke løp kapret en 9.plass blant damene og ble 3. beste europeiske løper. Gratla Elise! Og Erlend: Stå på og tren godt i en 5-6 år til, så vil du kanskje kunne gi treneren litt motstand etter hvert…!
Flere enn de to nevnte gutta var skuffet over sluttidene sine. Både Eirik, Arne, Elise, Eoghan og Roman hadde som mål å løpe under 3 timer, noen av dem for første gang, men med de rådende forholdene ble det umulig. Eoghan kom først av denne gjengen med sine 3.00.07, og så trillet de i mål en etter en med Eirik (3.03), Roman (3.06), en småsyk Arne (3.07) og Elise (3.15). Alle garantert under snart med bedre forhold.
Denne gang traff dessverre værmeldingen usedvanlig godt….
Noen er imidlertid i så god form at varme og motvind bare preller av. Styrelederen vår er ikke bare en organisator av rang. Han er også en for seg selv overraskende god maratonløper! Med en drøm om sub 3.20 er jo 3.11 en skikkelig skrell. Fornuftig løping med god drahjelp av russiske bamser i motvinden var nok ikke det dummeste. Dermed var han om mulig ennå blidere enn vanlig etterpå, og konkluderte rolig at «trening virker». Det har det virkelig gjort for flere av jentene også. Angelina forbedret sin egen bestenotering med hele 17 minutter og slo til med 3.19 og 10.plass i klassen.
Mor og datter Marit og Silje hadde også en duell på gang, og også her slo rutine ungdommen. Om enn bare så vidt, 3.33 og 7.plass i klassen på Marit og 3.34 på Silje. Kristine Os hadde nok planer om å lure seg under 3.30, noe som glapp så vidt i varmen. Litt uvant sportsdrikk og en sart mage får ta deler av skylden, men når man kaster opp og løper på 3.35 kan ikke innsatsen kritiseres i alle fall! Neste gang går det garantert.
En som endelig karret seg under den magiske 3.30-grensen var Svein Kjetil. 3.29 kvalifiserte til et ekstra glass med noe sprudlende godt i.
Også en av debutantene blant oss, Britt Hege imponerte stort. Generelt er nok jentene flinkere enn gutta til å løpe kontrollert i starten og holde seg til planen sin, i stedet for å henge seg på kenyanerne i front for å komme på Eurosport… BH løp utrolig nok med en positiv splitt på bare 62 sekunder inn til 3.49.22 og ble observert småjoggende tilbake til hotellet! Maureen lå lenge an til å følge farten hennes, men fikk det fryktelig tungt på slutten, og da raser jo som kjent minuttene på. 4.21.55 var kanskje bak målsetting, men ikke mer enn at skuffelsen forduftet etter målgang.
Forhenværende styreleder bremser heller ikke i løypa, og trippet i mål på 4.50. Bra jobba Jane! Dag Herman måtte rett og slett stå på for å holde seg foran, men 4.23 med stokk stive bein er mer enn godkjent.
Her er en spent gjeng ute på lørdagsmorgenen for siste finpuss av formen og inspeksjon av løypa gjennom Vondelparken.
Halve distansen er heller ikke for pyser! 21 km i vind og varme kan jo knekke den best trente om løpsopplegget er for offensivt. Noen gikk nok ut i overkant, men ikke mye.
Om man skal hevde seg er det ikke uvesentlig å rekke starten. Å komme subbende til et stappfullt startfelt sekunder før skuddet går er kanskje litt urutinert, og straffen blir at dyrebare sekunder tapes i slalomløping mellom horder av mosjonsløpere med hele ettermiddagen på seg. Tom Erik ofret seg for Ragnar og brøytet vei de første 6km, så sluttresultatet ble supert allikevel. 1.13 og beste norske! Hold deg skadefri videre nå, så får du en knallsesong i 2015. Tom Erik roet ned og sparte bein og skader for overbelastning før viktige Les Templieres til helga, så får vi håpe han lykkes der og premieres med en VM-plass!
Dagens blideste var nok en Sandnes-mann: Bjørnar har slitt med skader i 3 lange år. Nå har han tatt grep, lytter til kroppen (veteraner må gjerne det…), har en fornuftig balanse både mtp progresjon og balansen mellom harde og lette økter. Belønningen var en velfortjent pers på 1.23.59. Og han var ikke alene om å perse. Evigunge Tor trippet som vanlig på forfot med stor fart fra start. Denne gangen holdt det bra helt inn, selv om motvind ikke er favoritten for en lettvekter. 1.21.07!Grattis! Potensialet langt under 1.20 er udiskutabelt, så nå blir det spennende neste år!
Tor i fin driv, her ved en tidligere anledning.
Øyvind og Grete var så urutinerte at de bestilte fly hjem samme dag og gikk glipp av festen. Dumt, for feste er det alltid grunn til… Øyvind sterk på 1.36. Grete hadde en mer enn grei dag på jobb med sine 1.44 og lurte seg med det noen minutter foran Trines 1.49. Hun hadde jr med på turen, og han imponerte med 1.29.35. Da slo han 3-sjøers-gutta Johannes 1.30 og Martins 1.33 uten at de gråt av den grunn. Jentene hennes løp også, Tiki flott under to timer på halv på og Isabella 41min på 8km.
En som ikke holdt helt inn var Kristian til Elise. Sluttiden ble så bra som 1.37 til tross for sprekk. Skadefryd er også fryd, så videoen av oppløpet er verd en titt. Litt av spensten i steget var borte, på en måte… (Omtrent som hos undertegnede.) Løping er for de tøffe! Og Hilde er tøff. Etter mye motgang og trolig feiltrening har hun kommet seg på sporet igjen. 1.47 etter et løp der hun lå an til under 1.45 før motvinden tok henne viser at hun er tilbake på tidligere toppnivå. (Her må du stå på Dan Olav, det er ikke sikkert at dine 1.45 slår den unge damen neste gang! Og revansjen mot Gunns 1.44 er vel allerede under planlegging…) Om Hilde ikke er under 1.40 i 2015 koster det treneren to flasker vin, men det skjer neppe. Anja måtte dessverre stå av denne gangen pga skade, et eksempel til etterfølgelse: Når vi er skada og kjenner at vi gjør noe dumt er det bedre å bryte enn å ødelegge seg for lange tider! En halvskada Randi tusla seg også gjennom 8km uten å provosere smertene for mye.
At styrelederens kjæreste nøyde seg med 8km denne gangen gjorde at hun hadde desto mer krefter til feiringen. Aldri helt fornøyd med egen prestasjon, men så vidt over 40 minutter er det ikke lov til å klage på Britt.
Nå er det helt sikkert noen av våre jeg ikke har fått med her, vi var jo så vanvittig mange! At vi samler 66 slitne løpebein til felles middag etter løpet er skikkelig imponerende! Men Herliga London så kjekt me hadde det! God mat, sprudlevann og samling i peisestua etterpå frister til gjentagelse. Og sjelden har «We are the champions» runget kraftigere mellom bordene enn da førstesolist Erlend tråkket til med sin fremragende baryton! Neste år blir det Lidingøloppet og mykt underlag som gjelder. Klarer vi samle like mange der? Sett av datoen allerede nå, for kjekkere enn GTI-turene blir det ikke!
Takk for en kjempehelg i matens, vannbussenes, varmens, vennskapets, latterens og løpingens tegn!
Hilsen Trener`n
GTI Friidrettsklubb 