Framgang og formtopp

Nå er det gøy å være løper i GTI Friidrett! Vi er jo inne i en veldig intensiv periode med konkurranser tett som hagl. Da er det ufattelig artig å se at det settes personlige rekorder og gode plasseringer over hele linja.

Norges største løp, Oslo maraton gikk av stabelen forrige helg med mange av våre på start. Denne gang valgte våre å stille på de litt kortere distansene, noe annet ville vel vært dumt med Amsterdam maraton bare noen uker unna. Men innsats og resultater var lovende. På halvmaraton var vi spent på Anja. Hun har i vår lagt om treningen og tatt flere syvmilssteg framover. Løpet her ble en hyggelig bekreftelse. Uten noen form for formtopping tok hun løpet som en treningsøkt, perset med rundt 7 minutter på distansen  (som muligens var for lang) og kom inn på sterke 1.30.23. Hun passerte 5km på en 87.plass og løp seg jevnt opp til en 44.plass totalt og 6 i klassen i mål, så hun har disponert kreftene forbilledlig! Britt Hege har også intensivert innsatsen fram mot sitt første hele maraton, og perset med flere minutter til 1.43.39. Begge jentene smilte hele veien hjem… En skadeplaget Justyna tok også sjansen og kom til mål på fine 1.39.00.

På 10km hadde vi bare to stk til start. Birgit har også gjort endringer i opplegget sitt, og med det løpt stadig fortere. Her løp hun for en tid under 40 minutter for første gang, og hadde det ikke vært oppmålings-skandale med en 300m for lang løype hadde det gått lett. Når siste km ble 1,3km lang ble det i midlertid vanskelig, da er 40.59 knallbra i ei løype med mye krappe vendinger og hele 80 høydemeter. Det ga en 16.plass i klassen og  31.plass totalt.

John startet med ambisjoner om å løpe den litt tunge løypa på ca 35.30.  Han løp på skjema 3.30 hele løpet, men det ga bare 36.29 i mål. Korrigert for feil lengde var det mer enn godkjent, og ga faktisk pallplass i klassen!

Men Birgit var ikke ferdig med dette. Hun er på sitt aller beste når det går bratt oppover, og etter en flott 3.plass i Lyderhorn opp fulgte hun denne lørdagen opp med smått utrolige 11.29 og 10.plass totalt i Stoltzekleiven opp! Da snakker vi om 38 små sekunder bak en løper som Kirsten Maraton Melkevik på motbakkelandslaget! Jeg gleder meg allerede til neste år!

Så langt alt vel. Men hva så med de som har løpt enda lenger, og i utlandet? Vi hadde flere med til Lidingeloppet, og om ikke alle perset så løp de kjempebra. Kjæresteparet Jørn Atle og Britt stilte, Anne og Tom måtte dessverre kaste inn håndkleet pga skade hos Anne. Utrolig gøy da at Jørn Atle viste hvor sprek han har blitt, stormet gjennom løypa og tok 1.plassen i klassen sin! Slå den!!

Landsbyløpet bøy på tøffe vindforhold og er heller ikke den aller letteste løypa, men jaggu ble det gode tider allikevel. Først i mål kom Erlend. Å løpe på 35.35 under de forholdene, og dermed holde løpere som Nevland-brødrene bak seg, er supersterkt. Eirik fulgte et lite stykke bak, og dermed hadde vi 4 blant de 8 beste herrene på 10km. Tom løp også fort med sine drøye 41 minutter. Damene derimot, de regjerer! Alison vant likesågodt på 41.05 fulgt av Lene på 42.09. Dobbelt GTI!! Og Ally slo Tom med 0.7 sekunder… 🙂 Også på halv var noen av våre i sving, og løp inn til godkjent og vel så det.

I Berlin fikk vi derimot perser. Først og fremst fikk vi klubb-historiens nest raskeste maratonresultat med Marco Arroyo Rubens 2.35.10!! Det er vel bare Ragnar som har løpt fortere, så nå må nok Tom Erik snart ut og løpe flatt igjen… Torbjørn løp flott under den magiske 3-timers grensen på 2.58, Marius perset med et meget veldisponert løp på 3.11 (han hadde faktisk negativ splitt på 3 minutter, slå den!). Pål beregnet også løpet sitt helt jevnt inn til 3.59, så her kjenner folk kroppen og kapasiteten sin meget bra.

Nå er det bare opp til alle å følge opp suksessen i Amsterdam. Ikke noe press, altså…

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close