Fluene

 

Alle som har løpt seg en kveldstur rundt Stokkavannet nå sommerstid er garantert selskap. Mye selskap. I overkant mye selskap. Og man går i alle fall ikke sulten hjem igjen! Proteiner er sunt, men det får da være måte på… Det store spørsmålet er: Disse små mikroflyene, med en manøvreringsevne og reaksjonsevne hinsides det fattbare, leker seg lett mellom fallende regndråper, aldri truet og aldri truffet.

 

Men når vi kommer løpende, da gjelder helt andre regler! Lukter vi godt? Ser vi totalt ufarlige ut? Eller er det farten vår som er så ufattelig høy, selv på en rolig langtur, at de ikke har en tjans til å kaste seg unna, men ender som lik i nese og øyne, pent dandert som fregner i hele ansiktene våre eller bare sprellende halvdøde sånn ca halvveis nede ved drøvelen? Kan noen gi en god forklaring?

 

Det er viktig å fylle raskt på etter en økt.

 

Og vi slipper i alle fall billig fra kveldsmaten…