I helgen ble det arrangert to store løp, og GTI satte til de grader farge på dem begge. Først ut var Suleskard maraton, med både full og halv distanse på planen.
Løpet som går i høyfjellet mellom Setesdal og Sirdal er en spektakulær opplevelse. I år overgikk løpet seg selv. Løperne fikk strålende sol og 8 meter høye brøytekanter, så hadde det ikke vært for litt motvind hadde det blitt for mye av det gode.
Helmaraton starter på 250 m.o.h og løperne skal opp over det høyeste punktet på 1050m. Ingen kjempelett start med andre ord! Halvmaraton-løperne får det atskillig lettere da, med start på toppen og samme målgang nede i Sulekar på 600 meters høyde. De siste 4 km er bratt utforbakke på nesten 10%, noe som kjennes godt i beina for de fleste både underveis og i dagene etterpå. Og vi skal ikke glemme at det er motbakker også på slutten, nærmere bestemt 250hm klatring totalt.
Overskriften antyder bra oppmøte fra GTI, og vi fikk mange gode plasseringer. Først og fremst fikk vi seier på herrenes helmaraton. Bjøro Nevland løp et kjempeløp, trosset motvind og endeløse motbakker, og passerte målstreken som overlegen vinner på sterke 3.03, hele 12 minutter foran neste løper.
På damenes fulle distanse var det mange GTI-jenter på start. Raskest over fjellet av våre var som ventet Elise med sin 2.plass. Hun jogget over som en oppladning til Ultra-Birken på småpene 3.35. Angelina og Kathrine fulgte opp med hver sin klasseseier på 3.48 og 3.57, og når også Lise får sin krystallvase for klasseseier på 4.25 og Astri Elisabeth fullfører på 4.38 så kan vi ikke klage på bredden!
På halvmaraton gikk det ikke stort dårligere. Brødrene Nevland er tydeligvis i siget, så Roger sørget like godt for dobbeltseier til familien på råsterke 1.15.40 Vi fikk også 3.plassen av John og Hans Olav på 5.plass, for første gang under 1.20. Om sistnevnte hadde likt utforløping bedre hadde det blitt veldig bra, men med over halvannet minutt tapt i siste bakken ble pallplassen for vrien å ta denne gang.
Som om ikke dette var nok så tok Justyna like så godt seieren hos damene med et bra løp på 1.35.
I tillegg hadde vi Maureen på vinnerlaget i stafetten. Og barneløpet på 1,2km. Sistnevnte har dog et klart forbedringspotensiale i et ellers plettfritt arrangement. Å sende en skokk unger på planker ut over en flomstor bekk/elv uten skikkelig sikring og ut på hovedveien (ned bakken og over veien nede i bygda, samme trase som hovedløpet) uten noen for løypevakter/sikring i fht bilene som kom susende er ikke det holdbart! Tar man som arrangør ansvaret for andres barn kan det umulig være vanskelig å legge opp en tryggere runde på en av grusveiene. Sikkerhet har pri 1 i alle løp, og spesielt et barneløp!
GTI dominerte resultatene, men dette er nok et løp hvor opplevelsen er det viktigste. Som ingressbildet viser så er det en unik løype, særlig etter en så snørik vinter som vi har hatt i år. Forhåpentlig blir vi enda flere som stiller fra oss neste år. Det anbefales på det varmeste!
På 7-nutsløpet ble det ikke reprise fra de to siste årene. Tom Erik fikk i år enda tøffere motstand, denne gang av orienterings-spesialisten Duncan. De to byttet på å løpe best, der Tom Erik dro fra nedover og engelskmannen løp fortest oppover. Det ble til slutt en sterk 2.plass på vår mann, men etter to strake seiere tok han nok ikke det så tungt. Til det var prestasjonen for sterk!
Mange andre av våre var vel også på nut-tur denne søndagen, både løpende og med familien. Forhåpentlig fornøyde og glade alle sammen!
GTI Friidrettsklubb 