Siddisløpet

Damene først: Elise var ventet først til mål av våre. At det var sesongens første løp uten ski på beina dempet ikke på forventningene, og det viste seg å stemme. Hun kom inn på ny pers 31.20 og flott 4.plass blant damene, noe som selvsagt ga en klasseseier. Men de andre kom trippende på rekke og rad: Angelina skrelte like så godt av nesten halvannet minutt på sin gamle bestenotering, og var dermed første gang under 35min med sine 34.39. Gratla med 16.plass og klasseseier! Kristine er også en løper i stor framgang. Hun fortsetter denne med sine 35.33 og 2.plass i klassen. Olivia har aldri løpt Siddisløpet før, noe hun smertelig fikk erfare da hun stilte seg altfor langt bak i feltet og endte i rushtrafikken ut på turstien. Dermed var en normal tid umulig, og hun fullførte på 38.34. Deretter fulgte nok en klassevinner med Signe i K 45-49 på fine 39.03 Britt fulgte opp på 41.08, men hun måtte i år se seg slått av jr. for første men neppe siste gang.

Blant gutta var det også mange seiersglis å se i målområdet, sammen med noen duknakker. Beste GTI-er ble Erlend, som har dokumentert god form i de siste løpene. 28.35 var akkurat 6 sekunder for seint til at han var helt superfornøyd, men det kommer neste gang. En som kanskje overrasket enda mer var Hans Olav. Men hvor fortjent var ikke det! Gjennom hele vinteren har han vært av de mest dedikerte. Om han ikke har rukket en trappedrill eller intervall så er han observert på egenhånd på morgenkvisten i stadiontrappa i stedet. Og trening og disiplin over tid gir belønning: 28.55 er en kjempeforbedring av tidligere tider rundt vannet, og dette er bare begynnelsen. Klasseseier ble det også! Det ble det på nestemann også, men trenern hadde ikke tjans til å henge på denne gangen. 29.28 var langt under pari, men med sykdm i kroppen allikevel ikke uventet. Så ble det en liten trøst med klasseseier og gavekort, formsvikt til tross.

Alene om formsvikten var han imidlertid ikke. Begge Nevland-brødrene løp i sneglefart, den ene verre enn den andre. Roger endte på 29.41 og Bjøro på 32.29… Enda godt at de hevnet seg neste dag med flotte prestasjoner i «Bersevannet rundt», der de med få sekunders mellomrom kom i mål langt foran løpere som knuste dem rundt Stokkavannet!

Eirik hadde gått ut på forhånd og lovet oss en sub 30-tid. Vel, det gikk heller dårlig. Med 30 blank kunne hn ikke bommet mer hårfint. Kanskje målområdets mest irriterte og deppa mann, men revansjen blir nok desto søtere. At Timmy klarte samme bragd er jo nesten utrolig, men neste gang er begge under med god margin. Arne hadde nok tilsvarende ambisjoner, men 30.22 var ikke ille nok til å ødelegge humøret.

At vi fikk en sprinter i mål på 33.09 er dog superbra. Rasmus er helt i toppen i veteranklassen sin på sprintdistansene, og da er det nesten naturstridig å prestere på dette nivået på langdistanse! Gratla!

Men det sluttet ikke der. Nok en klasseseier ble sikret av Bjarne M 60-64 med hans råbra 34.05. Dan Olav fulgte tett med sine 35.27 og 2.plass i klasse M 65-69. Deretter kom de som perler på en snor. Alle mer eller mindre fornøyde, men med smilet på plass.

Kvelden ble for mange av oss avluttet med grillmat, feiring og trøstedrikking i skjønn harmoni til langt på natt, noe som etter hvert er en tradisjon. Den fortsetter neste år!