GTI treningen forrige vinter bra. Noen vet selv at man gikk på en smell, men oppsummert viste sesongen 2010 at det meste må ha vært riktig, annen forklaring ikke lett å finne på kollektiv fremgang på samtlige i treningsgruppa.
Vi trenere som har holdt på en stund, lar oss ikke lure.
En ganske forslitt frase er at vinner man treningen, så vinner man ihvertfall ikke løpene.
Det er også allmenn oppfatning at dersom man på intervalltrening – etter man er ferdig med økta – i tillegg greier å gjennomføre 25% av økta i samme fart og med samme pause, da er man rimelig sikker på at man har hatt en fornuftig økt.
Dersom Petter Northug kjører ekstremt med mengde før sesongåpning på Beitostølen, for så å avslutte med en ekstrem anaerob økt mindre enn 48 timer før 1.konkurranse, så kan selv en treningsklok fyr som Nordthug gå på en real Nordthug
Er det dette noen av oss prøver på i GTI? Tja, kanskje det, vi sier lykke til, men det er lov å bruke hodet osv….
Ingen av våre har kjørt anaerobt, uten å være klar for det, men hva vi lett får til er å gjøre mye på en gang av typen trening vi ikke har gjort så mye før. Da er kroppen et så flott innstilt instrument at den utsteder noe dokumentasjon som heter: «lytt til kroppens signaler». Så er det noen av oss som tenker: jo riktig det, men det var han andre, fordi jeg selv er jo nesten verdensmester, så for meg gjelder ikke dette….
Når man i løpet av en intervall økt må gå på do, bytte sko, prate ferdig i intervall-pausen med «hu nye på treningen», lene seg fremover med hender over lårene, eller den mest forslitte: «du, jeg tror jeg står over den neste jeg» – så har ingen av disse noe med at vi skal ha det kjekt på treningen, kun det ene faktum: man trener for hardt, man får ikke fremgang i takt med den innsats man legger ned for å oppnå resultater
Men, dette kan vi gjøre noe med heldigvis. Vi kan f.eks. prøve den der med at det er bedre å trene bittelitt for lite enn bittelitt for mye, så greier man ihvertfall fullføre antall intervaller som stod i treningsprogrammet. Og skulle vi slumpe til å greie dette gang etter gang, ja da ble vi nok riktig så gode.
Og dessuten, så mye kjekkere det var å gå på trening når man har litt å gå på til neste gang. Man blir rett og slett kjempeopplagt også etter treningen