Oktoberfest, Oktoberfest!

Litt forsinket om målet er ompamusikk og øltelt, men akkurat i tide til Munchen marathon! Og foran skjema i mål…!

For de som ikke var med må alle sider nevnes, også det at løpere kan være utrolige rotehuer. Allerede fredag morgen presterte to av damene våre å miste flyet, noe som var innlysende om man så på tidsskjemaet de hadde lagt opp til. Å starte turen fra Stavanger 05.45 når kjøretur,parkering og innssjekking skal være unnagjort til avgang 06.30 er i overkant optimistisk. Håpet var at de er flinkere når løpeskoene skulle på, rapport fra det følger seinere..

 

munchen-lagbilde

At treneren glemte all bagasjen sin ombord i flyet, at noen reiser fra passet hjemme eller at man sender ytterjakka tilbake til Oslo med flyet, vel det er bare som det bør når fokus er på langt viktigere ting.

Og fokus hadde vi. Beina ble spart, alle anledninger til å sette eller legge seg ble benyttet, sightseeingen skjedde fra bussen og karboloadingen ble foretatt på eller nær hotellet. Lørdag ble oppskriftsmessig 5km før frokost med 4 stigningsløp utført i det nydelige, enormt store parkområdet utenfor hotellet. Dermed lå alt til rette for en god opplevelse. Ekstra spennende var det jo at vi hadde med flere debutanter på den fulle distansen. Forventningene for løperne spente fra å gjennomføre med en god følelse til å gjøre topp prestasjoner med spesifikke tidsmål. Og for en fest det ble!! Å få lov til å stå og heie den ene etter den andre mot mål ca 5km før slutt, alle strålende blide og foran skjema, ja det var rett og slett gåsehud og rørende. Og da får vi ta det kronologisk: Først kom Marius. Lett i steget, glisende, og langt foran 2.59-skjema. Da har man lov til å skrike «barnemaraton», flexe med biceps og ta high five med treneren. Så ble det smått fantastiske 2.51, topp 50 totalt og ny pers med 10 minutter.

yvonne-munchenmarius-munchen

 

Det drøyde litt før Bjørnar kom, også han med et uttalt mål om sub 3t. Noen ble litt nervøse der det varte og rakk, men treneren kjenner gutten og vet at her er det snakk om klinisk gjennomføring nøyaktig på skjema. Ganske riktig, og også han ropte og lo og viftet med armene de siste 400 metrene før han kom fram til oss. Og de neste 300m… Tydelig overskudd, fint steg og en sluttid på 2.58 i debuten. Tenk å kunne slenge ut sånn litt tilfeldig at «jeg har aldri løpt et maraton over 3 timer…» i selskapslivet. Så kom Roman, og ikke langt bak kom Ole Henrik løpende, dessverre det sure minuttet bak 3-timersballongen, men begge på 3.01 var ny pers for OH og neste gang blir det under.

ole-henrik-munchen

Så fulgte en annen med sub 3 potensiale og ambisjoner. Når det blir blytungt allerede på 15km blir det vanskelig, og steget på 37km bar ikke akkurat bud om en knallsterk sluttspurt… Men styrelederen satte jaggu meg pers uansett, så da fikk han ikke lov til å være sur lenge (noe han aldri er uansett..)

Da var det bare å smøre seg med tålmodighet i påvente av de raskeste damene. Uuuups, der kom det jaggu ei: Yvonne så ut som en million dollar der hun kom susende med flott steg, strålende blid og inspirert av alle gutta som hadde startet for hardt og som hun nå fikk gleden av å gruse forbi. Det er bare å legge seg flat i beundring for dagens sterkeste løp: 3.11.15 og 10.plass totalt i kvinneklassen!Gratulerer! Så fulgte to jenter

cecilie-munchenangelina-munchen

som etter en kronglete oppkjøring mest var ute etter en god opplevelse. Kathrine kom seg ned til tross for manglende pass, løp flott inn til 3.24 og holdt dermed Angelina like bak seg (3.27). En annen spent debutant var ei vi var mest nervøse for om skulle rekke start.. og tenke positive tanker, og så ble det bare så utrolig bra! Cecilie lyste løpeglede, løp fortfort og fullførte sitt første maraton på 3.27 og inn foran Angelina. Herlig.

Men det var noen gutter til også. En smilende Rune persa som alle andre med 3.19. Og Torstein fulgte på 3.25. En som ikke så like lett ut der han kom på stokk stive sykkelbein, blodige joggesko og smerten skrevet i fjeset var Thomas. Drømmen var nok 3.30, men maraton er en styrkeprøve, og lett skal det ikke være. Han var nok kjempeglad allikevel med fine 3.40. Og Ruben skrellet vel noe sånt som 25 minutter av gamle tider med sine 3.46.

Nå skal det nevnes at det også var en gjeng som løp halv og 10km. På førstnevnte ble beste norske løper Bjøro med 1.18, de andre fulgte på rekke og rad. Av jentene var både Merethe, Vibeke og Stina i sving, spesielt kjekt var det at sistnevne endelig er i siget igjen. Og av de andre gutta må Thoralf nevnes siden han nok har bedre pers enn 1.32 fra ungdommen, men ikke i voksen alder.

Pysene holdt seg til 10km, og Stig jogget først i mål på 38min før Pål og undertegnede kom spurtende side om side mot mål. Eleven slo gamlefar med 1 sek denne gangen, men det skal hevnes noe grusomt!

spurtduell-munchen

Og så er det utrolig hva kjærligheten kan gjøre med oss: At Olivia snart har gjort langløper av Oddbjørn er tydelig når han fullfører under 50 minutter… Olivia knuste forøvrig typen med sin nye pers på 43 min! Og Britt fullførte med skranglete knær i lett pillerus.

Evalueringen av løpene ble foretatt på «Augustiner Bierhalle», og med sterkøl i literskrus til gibort-priser sier det seg selv at det gikk enda bedre enn løpingen. Her en ukjent liten løper med stort stort glass..

14697104_10154433552516014_1179979155_o

Deretter fulgte stor festivitas med flott bankett for 29 løpere på hotellet. Ubekreftede rykter sier at en maxi-taxi ble observert langs autobanen mot flyplassen mandagen med en annen norsk løper hengende over autovernet…

Med andre ord kan dere som ikke var med angre dypt og begynne sparingen til neste fellestur, for den lover jeg dere at dere ikke vil gå glipp av!

 

Auf wiedersehen!