God sommer.

En liten aktivitetsoppsummering.

Mens sommersola har vendt tilbake og feriemodus inntas av mange er det på tide å ta et lite tilbakeblikk på en innholdsrik vår for GTI-Friidrett.

14.april stilte en god delegasjon blåkledde til start i KM-terreng i Njåskogen.  Mortenløpene er blitt ett flott arrangement som legger opp til deltagelse for både store og små. Fokuset på idrettsglede og dugnadsinnsats er en fornøyelse å oppleve.

mortenløpene 18. fellesbilde

Mai måned startet med at Tom Erik Halvorsen reiste med landslaget til VM i ultratrail, med som støtteapparat fra klubben ble trener John Nicolaysen og styreleder Jørn-Atle Erichsen. I Norge er dessverre ikke dette en prioritert idrett i landslagssammenheng og det var en stor prestasjon av Tom-Erik da han på en topp dag med en fullklaff på forberedelse og strategi sprang inn til en fantastisk 14.plass. Til sammenligning hadde det svenske laget hatt en måneds forberedelse i løypa, mens for Tom-Erik hadde John og Jørn-Atle fått inspisert siste mil av løypa etter ankomst to dager før konkurransen. Utrolig gøy og inspirerende å se resultatet av smart trening av en fulltidsarbeidende psykolog og småbarnsfar.

Helga etter var det feststemning i Oslo og 3 GTI-lag skulle delta på vårens vakreste eventyr, Holmenkollstafetten. To herrelag og ett damelag reiste for sportslig og sosial innsats. Damelaget representerte det beste ved klubben, nemlig bredden. Her var det full innsats og resultatene bestod av både beste etappetid i kvinner senior, og mest sporty innsats av utøvere som til daglig bruker trening som medisin. På herrelagene virket 1.laget lenge lovende for opprykk, men noen frafall mot slutten ga et litt svakere resultat enn målsetningen. Likevel mange flotte enkeltprestasjoner, og spesielt siste etappe med 2.beste etappetid i herrer senior var sterk.  På 2.laget herrer var det flere som kjempet med tidene til førstelaget, men her må vi trekke frem den viktige deltakelsen til noen erfarne bautaer i klubben, Erling, Dan-Olav og Johan. Både nye og gamle medlemmer koste seg i tigerstaden og ser allerede fram til neste år.

Lagbilde GTI 18

På bane ble KM i Haugesund holdt 8-10 juni. Generelt lav deltakelse fra veteranene, men Janice Astrid Flaathes innsats gav gull i spyd klasse 55-59.

Deltakelsen var desto større på klubbmesterskapet på Stavanger stadion 20.juni. Avholdt sammen med kastfemkampen var det flere utøvere som prøvde nye grener som kule, 400m og 5000m. Med en premiering utregnet etter aldersjustering ble det både morsomt og spennende å se hvem som ble klubbmestere i de forskjellige grenene. Dette ble godt mottatt og kan gjerne bli en tradisjon.

Kulestøt 18

Mange løp utenfor bane er blitt farget GTI-blå og klubben har mange aktive innenfor lang og lengre-distanse. Det er kjekt å registrere at man også her prioriterer lokale løp og støtter opp om arrangement innenfor fylket.

I tillegg har det blitt avholdt flere runder kastfemkamp på stadion, og flere av utøverne har levert personlige bestenoteringer i klassesammenheng. Kan nevnes at Marius Gannsen forbedret sin egen kretsrekord i spyd 700gr. fra 52,87m til 54,28m . Dette resultatet gir han en 4.plass på norgesstatistikken gjennom alle tider i klassen MV 50-54.

Det er også lagt ned godt treningsarbeid blant sprinterne og vi ser fram til en skadefri og spennende sesong videre i 2018.

Sprint GTI 18

 

Da gjenstår det å ønske alle utøvere i GTI-Friidrett en strålende sommer.

Britt-Hege Nicolaysen

 

 

 

 

 

Read More

Veteraner på medaljefangst i Grimstad.

Å gjøre opp status som klubb etter helgens veteran-NM i Grimstad er en sann fornøyelse.
3 damer og 5 menn fra klubben gjorde en flott innsats og innkasserte hele 10 gull, 4 sølv og 6 bronse.
Noen øvelser inneholdt få konkurrenter, mens i andre måtte utøverne kjempe hardt om plasseringene.

Selv om naboklubbene ikke stilte med like mange utøvere så var både Skjalg, Sandnes IL, Stavanger FIK(Spirit),Sola, Gjesdal og Egersund representert.
Det er gledelig å registrere at Johan Løland er tilbake og bl.a vinner sin klasse (55-59) på 200m med 28.99.
Dessuten satte Rasmus Pedersen(45-49) konkurrentene på plass i siste sving av 800m og vant på tiden 2.14.50. Ekstra inspirerende var det nok å slå naboklubbenes Børge Harestad(35-39)(Skjalg) og Torbjørn Aareskjold(45-49)(Sola Friidrett) i samløpet som han virket å ha  full kontroll på.

Veteran NM 2018 Johan LølandJohan Løland fikk delt 2.plass og sølv på 60m avgjort på målfoto.
Janice A. Flaathe(55-59) gjorde som hun ofte gjør i kulestøt. Med et resultat på 9.40 ble det soleklar seier. Og med Kate Alnes(55-59) på tredje ble dette en av flere øvelser hvor damene sanket medaljer.

Marius Gannsen (50-54) slo nærmeste konkurrent med over 2 meter da han vant sin klasse i kulestøt, han hadde med dette også det lengste støtet (12,80m) på tvers av klasser.

Tor Eiane (50-54) sikret gullet på 1500m og Bjørg Hagen (75-79) vant klassen soleklart på både 800m og 1500m.

Veteran NM 2018 Bjørg HagenBjørg Hagen

Vår eldste deltaker Andor Martin Sandsmark (80-84) møtte sterk konkurranse i sin klasse. På 60m sprang han på 12.83 og ble nr 5, på 800m 4.02.45 og fikk sølv.  Etter et førsteheat på 200m med 41.84  ble det i finaleheatet en 4.plass med tiden 42.30. Han var eldst i feltet, født i 1934, og det er uansett plassering et imponerende resultat.

Gratulerer.

 

Read More

Kretsmesterskap for veteraner 30/09 2017

 

GTI-logo

Inviterer til

KM Veteran & Kast 5-kamp

på Stavanger Stadion

Lørdag 30 september 2017

 

Øvelsene er 100m, 400m, 1500m, lengde, kule og diskos. Kretsmesterskapet i kule og diskos vil inngå i Kast 5-kampen/ Kastkarusell 10 som arrangeres samtidig.

Påmeldingen er åpnet og påmeldingsfristen er 28.09 2017.  Påmelding og mer informasjon finnes på:

https://wp.nif.no/PageTerminDetail.aspx?LinkId=311514

 

Tidsplan:

  • 11:00 100 m, Slegge
  • 11:30 Lengde
  • 11:45 Kule
  • 12:00 1500 m
  • 12:30 Diskos
  • 13:00 400 m
  • 13:30 Spyd
  • 14:15 Vektkast

Read More

Fra Soria Moria til verdens ende- En GTIers løpsrapport

Fra Soria Moria til Verdens Ende – et eventyr av et løp    

Etter å ha hatt gleden og privilegiet av å få delta i det aller første Soria Moria til Verdens Ende, vil jeg gjerne dele opplevelsene denne lørdagsnatta i mai med dere. Løpet ble arrangert av to entusiaster, Mona Kjeldsberg og Einar Iversen, som sammen driver den ideelle organisasjonen Langt og Lenge. De hadde lenge drømt om å få til et 100miles løp på egne heimtrakter. Etter prøveløping i 2016 og diverse finpuss i etterkant, sto endelig løpet klart i 2017, med start fra Soria Moria Hotell i Voksenkollen og målgang på Verdens Ende rett sør for Tjøme. Heldigvis for oss som foreløpig ikke engang trenger tenke tanken på 100 miles, ble det også arrangert en kortversjon; Sande til Verdens Ende på 50 miles (83 km).

Randi-Verdens Ende

Verdens Ende

For å få oss kortløpere mest mulig ajour med langløperne, gikk vår start kl 21.00. Jeg var rimelig spent på hvordan opplevelsen med å løpe seg inn i og gjennom hele natten ville bli, ville jeg bli søvnig, utpsyket, skulle jeg glede eller grue mest. Kom fram til at gruing var bortkastet, med 83 km foran meg og målsetting om å ta det pinlig langsomt, ville det uansett være rikelig med tid til alt mulig underveis.

 For meg var dette også første start på terrengultra, første lange løpet etter «self-support» prinsippet og første lange løpet med sekk. Hadde prøvepakket noen ganger på forhånd, hvilke ting passer i hvilke lommer, hva har du på og hva har du med. I startområdet prøvde jeg å strekke hals for å se og lære av de andre, og jo, det så ut som jeg hadde truffet ganske godt.

En liten stund før vår start kom de første langløperne til passering Sande. De hadde hatt en svært varm og følgelig krevende etappe på dagtid fra Oslo. For oss som ikke hadde start før kl 21, ble forholdene tilnærmet perfekte, jevnt 12-14 grader og nesten vindstille gjennom natten. Så sto vi der da, åtte stk (av 10 påmeldte), klare som noen strikker da starten gikk. Først noen hundre meter oppover asfaltert vei før det bar til skogs. Terreng er jeg skikkelig dårlig på så jeg ble fort hengende etter. På forhånd hadde jeg bestemte meg for at var det én ting jeg skulle unngå, så var det å prøve å holde følge dersom jeg måtte streve. Det var nok en god strategi for å holde sånn nogenlunde løpet ut.

Randi-Startfeltet

startfeltet

I ellevetida måtte hodelykta på, ish, jeg hadde gamle batterier som i høyden ga stemningslys. Det gikk fint et strekke langs vei, men så ble det litt fikling med å skifte batterier før vi igjen skulle inn på skogssti. Men du og du for en opplevelse; helt alene og helt stille i skogen. Bare lyset fra hodelykta, og så av og til refleksen i øyne ute i skogen. Ikke så lett å se hva det var alltid, og de fleste øynene tilhørte nok katter, men også rådyr og grevling ble observert. Som dårlig terrengløper ble det ekstra mye gåing i skogen i de mørke timene, men det var egentlig helt greit. Da fikk beina hvile litt og jeg kunne bruke tida til å få i meg drikke og næring. Her har jeg et tips som kan brukes i mange løp, ritt eller andre konkurranser: kok litt løs havregrøt som du avkjøler og fyller i passelige porsjonsstørrelser i plastposer, knyt godt igjen og klipp bort overflødig plast, når du skal spise bare biter du hull i ene hjørnet. Bruk små gryn og unngå rosiner og frø for å få en lettsvelget konsistens, ellers lager du den akkurat slik du liker best. Jeg spanderte på ei raus skje med oboy i min, gjorde susen det.

 Etter drøye 30 km hadde vi også en matstasjon. Ingen tvil, det er på ultraløp du treffer de hyggeligste deltakerne og får den beste maten. Pasta, skinke, tomatsaus, potetgull, sjokolade, appelsiner, cola – yummy, det var digg å lange innpå litt, og samtidig greit å få fylt opp vannflaskene.

 Noen downperioder blir det nødvendigvis under et ultra, og på forhånd hadde jeg tenkt at det var lurt å ha noe skikkelig godt i sekken, noe som kunne løfte humøret når alt kjentes tungt og trist. Det var lurt tenkt. I tretida hadde det begynt å lysne, men den lette følelsen som jeg trodde skulle komme da lot vente på seg. Du og du så tregt det gikk med dagslyset. Terrenget der og da var skogsvei med mye kvist og kvas, og beina var tunge og lot seg nesten ikke stokke. Da var det lakrisfudge fra Lakrisgutta reddet det hele; finnes ikke bedre godteri enn lakris.

Randi-Lakrisgutta

«bidrar til å bevare sinnets munterhet»

Etter hvert kom dagslyset, og livet ble igjen lett å leve. Før Tønsberg tok jeg igjen et par av de andre løperne, og sammen suste vi gjennom Tønsberg sentrum rundt halvfem. Der møtte vi flere natteranglere, og selv om våre tær, knær, hofter og rygg var ganske vonde, tror jeg de hadde det verre, både da og den neste dagen. Ellers var det mange forbløffede kommentarer, og noen av løperne før oss hadde endog fått invitasjoner til nachspiel. Stiene gjennom Nøtterøy var ganske så gjørmete, men hey, nå var det jo ikke langt igjen. Det var vel omtrent på dette tidspunktet det først stakk skikkelig i et kne, og deretter ga en vannblemme plassert under en tånegl seg til kjenne (negla sprengtes selvfølgelig av), noe rusk skal det være på et ultraløp. Men det er det en tid for å kjenne etter og en tid for å ikke kjenne etter. Siste 15 km på et ultraløp er definitivt det siste for til mål skal man jo. Og til mål kom jeg, selv om motoren som jeg hadde tenkt å skru på på slutten slett ikke fantes, knapt nok en liten hjelpemotor, så tregt er bare fornavnet. Uansett veldig fornøyd med å ha fullført. Det blir definitivt flere terrengløp og flere 50 miles.

Randi-Målgang

målgang

Håper og tror at dette løpet er kommet for å bli, og da bør vi jo være flere GTIere som tar turen neste år, ikke sant? 100 miles er klart ikke for hvem som helst, men vi har noen gode kandidater i klubben på denne distansen også. Og 50 miles er godt innafor for alle maratonløpere. Så da sees vi på Verdens ende, en søndag i mai neste år.

Randi Edvardsen      

Read More